Kråkesølv (2014)
Thomas slutta i bandet etter Alle gode ting-turneen og i noen uker var Kråkesølvs framtid høyst usikker. Vi tok en nervøs telefon til trommeslager Jørgen Smådal Larsen og han sa heldigvis ja til å bli med i bandet. Vi gav oss umiddelbart i kast med å lage et album. Plata føltes som en ny start og fikk dermed tittelen “Kråkesølv”.
Innspilt i Malabar studio (Oslo) 2013/2014
Produsert av Kråkesølv
Miks: Martin Bowtiz og Jørgen Smådal Larsen
Master: Martin Bowtiz (Store Studio, Bodø) og Percy Chan
Cover: Remi Juliebø, Peter-John de Villiers, Hanne Berkaak, Robin Rengård, Christina Magnussen, Magnus Mathiassen, Jon Arne Berg, Morten Thyholt, Uglylogo.
Gjester: Jonas Vemøy
Blåsearrangement: Ivar Bowitz
Tekster
Ikke rart vi blir sprø
Petter Waldemar Nohr Unstad / Jørgen Smådal Larsen
du lærte mæ det / å syng med / og æ kvelte dæ med / min trygghet / nu e du blitt rolig og forsiktig / og det at det e oss to e blitt uviktig / og æ merka at du klandra mæ / ingenting forandra sæ / og det e ikke rart vi blir sprø / det eneste vi egentlig får til e å dø / det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop / og det e ikke rart vi blir sprø / for det eneste æ egentlig har lært / e at ingenting forandra sæ / ei kvilepute / lagd av eventyr / ytterst ute / e du en bedre fyr / du ropa at du elska livet / du elska i hvert fall det å si det / og ingen kan forander dæ / for ingenting forandra sæ / og det e ikke rart vi blir sprø / det eneste vi egentlig får til e å dø / det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop / og det e ikke rart vi blir sprø / for det eneste æ egentlig har lært / e at ingenting forandra sæ / sjalusi vinn over lidenskap / og det å elsk dæ blir en vitenskap / æ blir urimelig, ska vite alt / de gamle plasteran vårres blir til salt / men det e kun du som kan gjør tvil til tru / og ut av ingenting smilte du / og det e ikke rart vi blir sprø / det eneste vi egentlig får til e å dø / det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop / og det e ikke rart vi blir sprø / for det eneste æ egentlig har lært / e at ingenting forandra sæ
E du med mæ
Fredrik William Olsen
har gått så mange runda med mæ sjøl / må jo bynn å bli en lang distanse / så underlig å føl / at æ ikke huska ka æ la tilbake / men æ står ikke på stedet hvil / sjøl om æ end opp samme plass / om igjen og en gang til / førr æ kasta fra mæ gammelt trass / vi skylda ikke noe til noen / og du treng ikke lov mæ noe / men e du med mæ / e du med mæ / æ ser du tvila og forstår dæ godt / men æ forventa mæ en tommel opp / e du med mæ / e du med mæ / vi kan sett ting opp mot hverandre / til vi har bygd et bomberom / eller snakk og snakk om forandring / helt til vi e tom førr ord / men vi treng vel ikke lir av oss de standarfrasan / eller sammenlign med gamledaga / vi kan bare flyt flyt avgårde / fri fra tid og uten åra / vi skylda ikke noe til noen / og du treng ikke lov mæ noe / men e du med mæ / e du med mæ / æ ser du tvila og forstår dæ godt / men æ forventa mæ en tommel opp / e du med mæ / e du med mæ
Minifom
Kristoffer Magnus Nohr Unstad
har du hørt om minifom / og ka det gjør med unga / ubehaget ska få ljom / mens klagesangan runga / folk i byen der æ bor / e talestyrt av onde tunga / og æ hør nok et hylekor / trekk pusten ned i lungan / kan du vær så snill / å ti still / kan du vær så snill / å ti still / har du hørt om nattevåk / og ferber sin metode / hvis du smila blir det bråk / æ har ondt i hodet / folk går rundt og venta på / et påskudd for å kom til ordet / men æ e ikke født i går / sku ønska du forsto det / kan du vær så snill / å ti still / kan du vær så snill / å ti still
Hoffnarr
Fredrik William Olsen
hvert falske smil spis mæ opp som koldbrann / og alt de sir svir i mæ som sorga / kald som is / de snik sæ stille som slanga / aldri vil æ spæll etter demmes anslag / æ ska aldri bli en hoffnarr / aldri bli en hoffnarr / storslått selskap / sikkerhet og penga / da har man vel råd til / å risiker noen venna / men trur du du e mett da / trur du du e metta / når du har bitt i hundre tusen sure epla / aldri bli en hoffnarr / aldri bli en hoffnarr / æ gjør ikke det her førr at du ska bli underholdt / æ stilla mæ ikke over eller under noen / trur du kan få mæ til å føl mæ overgått / ska aldri bli en hoffnarr / aldri bli en hoffnarr
Etter økanes livslyst kom dødsangst
Petter Waldemar Nohr Unstad
oppe om natta og leita etter søvn / prøva å lag dæ et kart / lyg for dæ sjøl for å fortsett å lev på ei løgn / mens æ mala regnbuen svart / æ sku rop alt æ visste i brystklang / men møtte ei nifs fremmed tid / etter økanes livslyst kom dødsangst / og æ e fæl på å mist stemmen min / men æ e her / du kjenn vel det / og æ ser dæ / førr den du e / æ e her / så ble også æ bortført av vag poesi / ble alt det æ ikke sku bli / oppslukt av å ville å lag noe fint / ut av alt æ ikke fikk til å si / og du bar ei bør som va min plikt å bær / så æ klarte ikke å godta dæ først / men æ lovte å lik dæ om du likte mæ / da æ va ekte uredd og tørst / men æ e her / du kjenn vel det / og æ ser dæ / førr den du e / æ e her
Det ressoner ikke i mæ
Fredrik William Olsen
vi går de samme gatan / passér de samme tingan / spis av den samme kaka / blasert av samme tida / men vi e ikke lagd av samme materie / din verden eksister ikke førr mæ / og det du ser på som det sanne og evige / det resonner ikke i mæ / æ kjenn det ikke / når gnisten plutselig tennes / kan noe fort gå i lufta / så kan vi to hold hender / og se at sorgen fordufta / det tok ei stund men det va lett å lær / at verden retta sæ etter dæ / vi e ikke lagd av samme materie / din verden eksister ikke førr mæ / og det du ser på som det sanne og evige / det resonner ikke i mæ / æ kjenn det ikke
Til neste år, kanskje
Petter Waldemar Nohr Unstad
du tok pusten fra mæ / æ endte opp med luft i hjertet / så gikk æ nesten fra dæ / i jakt på ei fornuftig smerte / da æ så verdensrommet / ble jorda til ei klinkekule / og æ ble fylt av fremmed tomhet / som gjorde at æ gikk vill i nuet / ingen fortjen dæ men du fortjen jo noen / så æ prøva å lær mæ å gå med stein i skoen / æ laga nok en siste skanse / æ lova vi kan prøv å skap balanse / til neste år, kanskje / nok en knallblå himmel / æ hengir mæ til innesitting / æ e fremdeles svimmel / og denne dagen finnes ikke / æ mista oversikta / og du bynn å bli utålmodig / æ hadde forestilt mæ / at vi to sku vær mer modig / ingen fortjen dæ men du fortjen jo noen / så æ prøva å lær mæ å gå med stein i skoen / æ laga nok en siste skanse / æ lova vi kan prøv å skap balanse / til neste år, kanskje
Bare på besøk
Fredrik William Olsen
du kommer hit iblant / tar noen hvitvinsglass / men du e bare på besøk / du føles aldri fremmed / mer som en del av hjemmet / men du e bare på besøk / så æ drøm mæ ikke bort / æ gløm dæ like fort som æ gjor sist / bomullsmunn og røde øya / samtalan forsvinn i støyet / men ka ska vel vi med ord / æ sku kanskje ønska at / æ kunne vist dæ alt / men du e bare på besøk / så æ drøm mæ ikke bort / æ gløm dæ like fort som æ gjor sist / det e ikke første gangen vi har funnet tonen / at hendern møtes under bordet / men hver gang e siste gang / det e ganske opplagt at / vi end opp i lag i natt / men du e bare på besøk / så æ drøm mæ ikke bort / æ gløm dæ like fort som æ gjor sist /
I all enkelhet
Petter Waldemar Nohr Unstad
om det her e å sloss / så går det faktisk an / at alt vi sa forsvant / i vakuum mellom oss / hadde æ vært dæ / hadde du vært mæ / det e faktisk helt begredelig / at du e så fantastisk / og føl du abonner på tia mi / at du e ei belastning / når æ e mer enn mer enn enig i / at det ikke burde vært sånn / at når du kommer dæ tett på / blir æ uforståelig / du har så jævlig rett / skriv det ned / du romma mye mer / å lykkes e så lett / om du e enkel nok / og tør å ikke tenk for stort / det e faktisk helt begredelig / at du e så fantastisk / og føl du abonner på tia mi / at du e ei belastning / når æ e mer enn mer enn enig i / at det ikke burde vært sånn / at når du kommer dæ tett på / blir æ uforståelig
Plukka verden fra hverandre
Fredrik William Olsen
du snudde på hver stein du kunne finn / så snudde du på hælen og gikk / skråblikkan gjor dæ nesten blind / da du prøvde å finn glede med logikk / du plukka verden fra hverandre / og nu klar du ikke å sett den sammen igjen / du plukka verden fra hverandre / og nu klar du ikke å sett den sammen igjen / du fant mange tanka du ikke hadde tenkt før / men alt du kom fram til va ei stengt dør / da du omsider vendte hjem igjen / va det ingen der som kjente dæ igjen / du plukka verden fra hverandre / og nu klar du ikke å sett den sammen igjen / du plukka verden fra hverandre / og nu klar du ikke å sett den sammen igjen